I see trees of green, red roses too
I see them bloom for me and you
And I think to myself, what a wonderful world!
Universet er et mystisk og uforståelig under, som undrende mennesker fra tidenes morgen har fablet om og laget fortellinger om, og som religioner og vitenskap stadig kappes om å forstå. Verden er utvilsomt et vakkert og forunderlig sted som fyller oss med godhet og skjønnhet eller med frykt og beven, men det er også et sted for uendelig undring henimot ny viten og nye sannheter. Når menneskeheten nå eksisterer i en epoke som har fått navn etter oss selv – antropocen – som den epoken hvor våre fotavtrykk er blitt så store, vår vold på jordnaturen så omfattende, at denne forundringsverdige verden er truet – bør vi ta et steg tilbake og få øye på omgivelsene våre igjen, og de veiene vi kan og bør gå videre.
Vitenskapene blir sakte til gjennom og langs filosofien, fra Thales og Demokrit av Milet. Den årvåkne erkjennelsen av vår pågående uvitenhet er selve kjernen i filosofisk og vitenskapelig tenkning. En god forsker lever alltid i kunnskapens ytterkant, som gjerne flytter på seg som den arktiske iskanten, og er fullt klar over sine egne og kunnskapens begrensninger, men med en ubendig vilje til å lære mer, og en uimotståelig trang til å utforske livets mysterium. Dersom Sokrates, Francis Bacon, Marie Curie eller Einstein hadde stolt blindt på fedre og forgjengere, ville de ikke satt spørsmålstegn ved alle mulige ting, og da ville heller ikke kunnskapen vår ha beveget seg framover.
Den uendelig vakre og gåtefulle verden framtrer paradoksalt nok bare fullt ut for oss, når vi aksepterer vår egen uvitenhet og tør å vandre i utkanten av kunnskapen, eller mellom og over grensene mellom vitenskapene, slik f.eks. Rune Slagstad beskriver sitt eget akademiske vagabonderi som en grensevandrer. Vi kan godt si: Den beste filosofien og vitenskapen sår tvil og høster troverdighet. Filosofi og vitenskap er derfor i sin natur kritiske og opprørske disipliner. Vitenskapens ånd smiler lett overbærende til dem som påstår de kjenner de endelige svarene, om de er prester eller politikere, journalister, vitenskapsmenn eller andre maktpersoner.
Men hvor langt rekker nå denne vitenskapens ånd i 2022? Universitetene er heldigvis i endring, den norske offentligheten er igjen på agendaen i akademia, det snakkes mindre om tellekanter og poeng i engelske tidsskrift, og mer om akademisk ytringsfrihet, som til like fikk en konsis rapport nylig, fra en ekspertgruppe under ledelse av Anine Kierulf. Rektor Klaus Mohn ved UiS har på sin side på utmerket vis beskrevet hvordan hans arbeid med å skape et åpent universitet har stanget mot et trangt ytringsrom.
Det viktigste fra filosofi og vitenskap må finnes i hjertene og hodene våre, og være en naturlig del av offentligheten. Å skape en god ytringskultur er hardt og viktig arbeid, særlig i våre dager, med en sosial medierevolusjon i fanget. Det er få medier som satser godt nok på formidling av filosofi og vitenskap. Vi trenger å gjøre døren høy og porten vid, vi trenger å skape nye plattformer og nye format for formidling. Norge har mange mat-, musikk- og litteraturfestivaler, men få eller ingen festivaler og format som rendyrker kvalitativ og framtidsrettet kunnskapsformidling.
[ Kåkå lanserer enda en festival for folk som er ute etter mer kunnskap ]
Derfor tenker KÅKÅ kverulantkatedralen nå å lage en ny nordisk festival for filosofi og vitenskap, som vi ønsker å kalle WONDERFULWORLD. Festivalen skal stille de viktigste grunnlagsspørsmålene til framtiden på vegne av oss alle. Festivalen skal tilby tankevekkende debatter, samtaler og foredrag om alt fra livets bestanddeler og universets mysterium til den filosofien og vitenskapen som bereder oss med sammenhengskraft for en menneskelig og bærekraftig framtid. Religion, ny åndelighet og alternativ tenkning hører naturlig inn i programfolden. Festivalen må ha edge og by på underfundighet, gjerne komme med befriende latter og overraskende opplysning på samme tid. Festivalen skal skape undring, og gi mulighet for beundring av og forundring over livets mangfold og vitenskapens bragder.
Sagt på en annen måte: Det er tid for å styrke undringsfellesskapet! Da vi startet KÅKÅ i 2014 sa vi at vi skulle styrke uenighetsfellesskapet. Uenighet og kritikk er basis i det levende demokratiet, en kritisk offentlighet er forutsetning for at politikerne skal bli enige om beste vedtak til slutt. Det var et anti-polariseringsprosjekt; «Hele Norge snakker!» Nå må vi ta et steg tilbake for å kunne ta steget videre, med ulikhetskrise, klimakrise, naturkrise og med biologisk og kulturelt enfold på gang. Undring og kunnskap er basis for en bærekraftig framtid, en undrende offentlighet er en forutsetning for å kunne skape en visjon og et samfunnsprosjekt med den tiltrengte sammenhengskraft. Det blir kanskje et anti-kriseprosjekt? Det er nødvendig å invitere til «Hele Norge undrer!» denne gang.
Hvert år er det noen nye forskere og forfattere som gjør de viktigste funnene og skriver de skarpeste bøkene. Virkelig interessant forskning kan skje på vidt forskjellige fagfelt fra år til år. I en framtid hvor det tverrvitenskapelige skal og må bli enda viktigere, og hvor vitenskapskritikken vil bli intensivert, må festivalen være særlig på jakt etter de som tenker stort og utover snevre faggrenser. Et festivalprogram må både reflektere samtidens interesser og framtidens behov. Det må gi de beste fagfolkene lyst til å delta, og folk flest lyst til å komme og lære av dem. Som vanlig når vi inviterer til festival så får ekspertene beskjed om å snakke så folk flest forstår dem, ellers inviteres de ikke tilbake.
Spørsmål vi vil stille: Hva er vitenskap? Hva kan filosofien hjelpe oss med i dag – når alt er i endring og utfordringene kan virke uoverkommelige? Hva vil det si å leve et godt, sant, skjønt og rettferdig liv i dag og i framtiden? Hva vil det si å være et menneske i 2030 eller 2070? Hva slags vekstbegrep og økonomisk system er forenlig med en framtid hvor naturen er i balanse? Hva slags teknologier forskes det på og utvikles der ute i offentlig eller privat regi, som kan bli samfunnsmessige gamechangers?
Vinner av Holberg-prisen i 2022, Sheila Jasanoff, sier: «Det mest grunnleggende spørsmålet jeg har forsøkt å belyse, er hvilken betydning det har at vi mennesker lever i samfunn som er vitenskapelig og teknologisk avanserte. Dette handler om hva vitenskap og teknologi betyr i hverdagslivet, både for individer, sosiale grupper og nasjoner.» Vi vil invitere henne og hennes like til festivalen.
Hvilke fortellinger om oss selv, samfunnet, naturen og verden er det som trengs eller tvinger seg på, nå? En filosofi- og vitenskapsfestival må ha et eget kultur- og litteraturprogram. Fagbøker og sakprosa vil uansett være i sentrum, men også poesien og skjønnlitteraturen, særlig undringslitteraturen og science fiction. Det fins uendelig mye interessant og aktuell dokumentarfilm og fiksjonsfilm. Vi vil heller ikke glemme populærkulturen og populærmusikken, med så stor kulturomveltende kraft på folk flest.
Festivalen ønsker å samarbeide med universitetene og de beste forskerne, og med de beste vitenskapsformidlerne i de viktigste mediene, både i Norge, Norden og internasjonalt. Festivalens sjel er debatt og samtale på folkelige utelivsscener, men med en plan for utstrakt videreformidling og mediesamarbeid. Som festivalsjef har jeg erkjent at det alltid er de unge som arver jorden, og tenker program deretter. Som det heter i sangen, innspilt av så mange, mest kjent med Louis Armstrongs fantastiske stemme -
I hear babies cry, and I watch them grow
They’ll learn much more than I’ll ever know
And I think to myself, what a wonderful world!
Yes, I think to myself, what a wonderful world!
Det er debatt- og litteraturhuset KÅKÅ kverulantkatedralen, stiftet 2014, som arrangerer festivalen, i samarbeid med offentlige og private aktører. De har fem års erfaring med å arrangere den nordiske økonomifestivalen KÅKÅnomics, en av landets viktigste kultur- og samfunnsfestivaler. KÅKÅ ønsker å være landets ledende vitenskapsformidlende hus, med et studio og egen scene som formidler økonomi, litteratur, filosofi og vitenskap også resten av året. Fra 2023 ønsker de å formidle filosofi og vitenskap med en ny festival, med en foreløpig nettadresse for interesserte her: https://kverulant.squarespace.com/wonderfulworld Festivalen vil foregå i Stavanger sentrum & omegn over fire dager på forsommeren, første gang 1–4 juni 2023. Tidspunktet for den nye nordiske filosofi- og vitenskapsfestivalen åpner opp for utvidet bruk av utescener og arenaer med aura og atmosfære på vakre steder også utenfor bykjernen.